Trampolineenergi?

Idag våknet jeg og følte at kroppen var uthvilt. En merkelig følelse av å puste riktig, se klart og gå dagen i møte med positivt vesen. Jeg hadde vondt her og der som vanlig. Men med det jeg følte var god energi, var det lettere.

Dusj, puss, fiks og årn og jeg dro på Ikea for å kjøpe flytteesker. Jeg skulle ha store brune og to ulike størrelser gjennomsiktig plastesker. Så det var i grunnen bare “straka vegen” og ingen stor oppgave. Jeg hadde god tid og dagen til disposisjon – som jeg har hatt en stund.

Ikea var fritt for folk og det var masse parkeringsplass. Finner plass og går direkte til markedshallen, kutter noen svinger og kommer meg til “esker og emballasje” eller hva den avdelingen heter. Der plukker jeg nok av det jeg trenger og går rett til kassa. Jeg tenkte på vei til Ikea og gjennom markedshallen at dette var en fin dag. Kanskje ting var i ferd med å snu?

Med handlevogna frem til bilen begynner jeg å kjenne at armene og bena er tunge igjen. Jeg putter alt i baggasjerommet og setter vogna på plass, åpner døra til førersetet, setter meg, putter nøkkelen i tinningen og da kommer gråten. Jeg blir utrolig sliten igjen.

Jeg sitter i førersetet med gråten i øynene og lurer på hvem jeg skal ringe til, men jeg kommer ikke på noen. Jeg har så lyst å ringe til noen å si at jeg er så lei av å være sliten!!! Men jeg er så lei av å høre min egen stemme inni hodet som gang på gang sier at "OFF det her er tungt!" FAEN jeg vil ha mange trampolineenergidager jeg - ikke sånne som det her...